Prosjektet ble testet med én bruker, noe som gir begrenset innsikt i hvordan løsningen ville blitt mottatt av målgruppen som helhet. Flere brukertester ville gitt et bedre grunnlag for å evaluere både brukeropplevelse og effekt.

I tillegg har ikke prosjektet inkludert innsikt fra helsepersonell, som for eksempel psykologer, noe som kunne styrket tryggheten og faglig kompetanse i løsningen.

I tillegg er det viktig å være bevisst at løsningen er rettet mot en sårbar målgruppe, og at håndtering av personlige og sensitive data kan være en potensiell utfordring som krever grundig etisk og teknisk vurdering ved videre utvikling.

Prosjektet har gitt meg erfaring om hva serious games er, og hvordan dette kan brukes til å hjelpe mennesker. Ved å kombinere det med interakjonsdesign, kan man skape opplevelser som både engasjerer og hjelper.

Jeg har også blitt mer bevisst på ansvaret som følger med når man designer for sårbare brukergrupper, og hvor viktig det er å balansere motivasjon, tilgjengelighet og trygghet.

Med mer tid ville vi prioritert flere brukertester og samarbeid med fagpersoner innen psykologi og helse. Vi ville også utforsket hvordan AI-systemet kunne tilpasses ulike brukerbehov på en trygg og transparent måte, samt undersøkt hvordan konseptet fungerer over tid gjennom lengre testing.