
Dronning Sonja Internasjonale Musikkonkurranse er en prestisjefylt arena for unge sangere fra hele verden. Vi utviklet en visuell identitet inspirert av kraftfulle stemmer og lydbølger - et uttrykk som er både moderne, sofistikert og tidløst. Målet var å bevare elegansen, men samtidig gjøre konkurransen mer tilgjengelig og tiltrekkende for en yngre målgruppe. Vi fikk også mulighet til å presentere løsningen i Operahuset, foran ansatte fra konkurransen. Selv om de allerede hadde valgt en ny visuell profil, var det en verdifull erfaring og en fin anledning til å få tilbakemeldinger fra en reell oppdragsgiver.

Dronning Sonja Internasjonale Musikkonkurranse er en prestisjefylt konkurranse for unge sangere fra hele verden. Den arrangeres annethvert år i Oslo og fungerer som en viktig døråpner til det profesjonelle musikklivet. Vi fikk i oppgave å utvikle en ny visuell identitet i tråd med konkurransens strategi. Leveransen skulle inkludere konkurrentanalyse, SWOT-analyse og ulike kontaktflater.
Vi tok utgangspunkt i deltakernes kraftfulle stemmer, og brukte lydbølgemønstre som et gjennomgående visuelt element. Det visuelle uttrykket er moderne og tidløst, men også dramatisk og sofistikert – inspirert av operaens natur. Målet var å bevare det elegante, samtidig et ønske å gjøre konkurransen mer tilgjengelig og tiltrekkende for en yngre målgruppe.














Tidlig i prosessen gjennomførte vi en visuell konkurrentanalyse av fem operakonkurransers logoer. Dette ble fulgt opp med en perseptuell kartlegging for å se hvordan vi ønsket å posisjonere oss i forhold til konkurrentene. I tillegg utførte vi en SWOT-analyse som ga oss innsikt i konkurransens styrker, svakheter, muligheter og trusler. Denne kombinasjonen av analyser ga et solid grunnlag for å utvikle en merkevare som appellerer til målgruppen.

Vi laget noen håndtegnede logoer og digitaliserte favorittene. Lydbølgen ble valgt ut, og vi eksperimenterte med tykkelse og form gjennom flere iterasjoner. Til slutt hentet vi inspirasjon direkte fra operaopptak: «Ah! non credea mirarti fra La» og «O mio babbino», og formet logoen slik den står i dag.

Vi utforsket flere iterasjoner av brandingen, der vi eksperimenterte med farger, former og layout. Tidlig valgte vi en lillafarge, som vi assosierte med det kongelige – et lite nikk til Hennes Majestet Dronningen. Etter hvert forkastet vi denne fargen, da uttrykket føltes mer tradisjonelt enn vi ønsket. Lyserosa fikk også en kort opptreden, men i møte med lyseblått minnet det mer om babyshower enn et moderne uttrykk. Hele veien utfordret vi oss selv til å gå lenger, blant annet ved å teste hvor dramatisk vi kunne bruke lydbølgemønsteret som visuelt element.

